Inndeling:
Paroksystisk
Persisterende
Langvarig persisterende (< 1 år)
Permanent
Utredning:
Lab-prøver: Infeksjon, elektrolytter, nyrefunksjon, thyroideastatus.
EKG
Ekkokardiografi
Behandling:
ANTIKOAGULASJON:
– Generell behandling
Vanlig risikoanalysering og vurdering ift CHA2DS2-VASc score.
De ulike typer AK: svak anbefaling om de nye po AK, bortsett fra for de som allerede er stabilisert på Marevanbehandling og med nedsatt nyrefunksjon. Svak anbefaling: Albyl og Plavix i kombinasjon til de som ikke vil ha AK.
– AF og antikoagulasjon
– Ustabile tilfeller med ukjent debuttidspunkt: sterk anbefaling om heparin i terapeutiske doser i forbindelse med konverteringen.
– <48 timer: svak anbefaling om heparin i forbindelse med konverteringen, deretter sterk anbefaling om AK ved CHA2DS2 VASc =>2. Svak anbefaling om individuell vurdering av AK ved CHA2DS2 VASc 0 eller 1.
– >48 timer: sterk anbefaling om AK 3 uker før og 4 uker etter. Der TØE utelukker trombe er det svak anbefaling om at man under heparinbehandling skal gjennomføre konvertering umiddelbart etterpå.
– sterk anbefaling om langtidsbehandling etter konvertering ut fra CHA2DS2 VASc.
RYTMEKONTROLL:
Spontant omslag hos mange.
De fleste med symptomatisk AF bør ha minst ett forsøk på elektrokonvertering (elektrisk/kjemisk) til sinusrytme, spesielt der man identifiserer og korrigerer reversible årsaker.
< 48 timer: Aktiv konvertering.
> 48 timer: Planlegging av elektiv elektrokonvertering. INR i terapeutisk omr 3-4 uker forut. Eller fremskyndet konvertering med TØE forut for utelukkelse av tromber umiddelbart før konvertering.
De fleste pasienter med nyoppstått AF som får gjenopprettet SR trenger ikke antiarytmisk behandling.
Medikamenter: Sotalol, amiodarone, dronedarone, flecainid, propafenon.
Minimal eller ingen strukturell hjertesykdom: dronedarone, flecanid, propafenon, sotalol.
FREKVENSREGULERING:
For å redusere symptomer samt redusere risiko for utvikling av takykardiutløst kardiomyopati. Målet nå tror man ligger på hvilepuls <110 slag/min, avhengig av om det er asymptomatisk eller ikke. Dersom symptomatisk sikter man på lavere frekvens. Monitorering av frekvens under aktivitet, samt 24-timersregistrering. Betablokkere og nondihydropyridine kalsiumblokkere er foretrukket som førstelinje –behandling hos de fleste pasienter. Intravenøse preparater foretrekkes fremfor orale preparater når hurtig frekv.regulering er nødvendig.
Medikamenter: Betablokker, verapamil, digitalis, diltiazem.
Inaktiv livsstil: Digitalis.
Aktiv med hjertesvikt: betablokkade, digitalis.
Aktiv med KOLS: diltiazem, verapamil, digitalis, beta1-blokker.
Aktiv uten HT: betablokker, diltiazem, verapamil, digitalis.
RF-ABLASJON:
Kriterier for utvelgelse:
– Paroksysmal/anfallsvis persisterende
– Betydelige plager tross minst ett spesifikt antiarytmikum
– VA-diameter <55-60 mm
– Strukturelt normalt hjerte
– Tolerere antikoagulasjon
– ”Ellers frisk”, <70-75 år
– Hvis langvarig persisterende (>12 mnd) etter individuell vurdering, < 3 års varighet.
Kontraindikasjoner:
– Langvarig persisterende >1 år (3 år)
– Betydelig strukturell hjertesykdom, redusert VV-funksjon, VA>6mm
– Asymptomatisk AF
– Annen alvorlig sykdom
Henvisning:
– Nåværende og tidligere medikasjon
– EKG-dokumentasjon med AF og SR
– Ekko-beskrivelse: Atriestørrelse, VV-funksjon, klaffefunksjoner.
– Andre sykdomstilstander