Tre hovedgrupper:
1) Infeksiøse: Virale vanligst. Virale og/eller postvirale immunmedierte prosesser (parvovirus B19 og humant herpesvirus 6)
2) Immunmedierte: Autoimmune tilstander RA, SLE, granulomatose med polyangitt.
3) Toksiske: Tungmetaller, kokain, cytostatika.
Klinikk:
– Brystsmerter
– Arytmier
– Hjertesvikt
– Plutselig hjertedød
Førstelinjeundersøkelser:
– Lab.prøver: Infeksjonsprøver (CRP, leukocytter med diff.telling), hjertemarkører (troponiner, BNP), revmatologisk screening (ANA, ANCA, RF, anti-CCP), viral serologi (nytten av virusserologi er fortsatt omdiskutert og usikker. Anbefales ikke rutinemessig. Lite samsvar mellom serologiske funn og virus man påviser ved PCR i myokardbiopsi)
– EKG: Kan vise uspesifikk T-inversjon, ST-forandringer, inkludert ST-elevasjon som kan likne STEMI-forandringer. Atrielle og ventrikulære ledningsforstyrrelser og arytmier. Grenblokk og Q-bølger kan også forekomme, da assosiert med høyere risiko for hjertedød. Viktig instrument for risikostratifisering.
– Rtg thorax: Hjertestørrelse, pulmonal påvirkning.
– Ekkokardiografi: Oftest globalt nedsatt kontraktilitet, kan også være regional, segmental. I den akutte fasen kan septum være fortykket pga inflammasjon. I kronisk fase dilatert venstre ventrikkel og normal veggtykkelse.
Bør vurderes:
– MR: Myokardialt ødem og myocyttskade/-nekrose. Hovedsakelig epikardial utbredelse (til forskjell fra hjerteinfarkt hvor skaden er dominerende subendokardialt og følger de enkelte coronararterienes forsyningsområde).
– Coronarangiografi (invasiv, CT)
Ved fulminant sykdom:
– MR-veiledet biopsi: Gullstandard. Tas i de tilfeller hvor prognostisk terapeutisk informasjon er overveiende større enn risikoen selve biopsien innebærer (fulminant myokarditt og kjempecellemyokarditt).
Dallaskriterier for diagnose:
Mistanke om myokarditt: 2 kategorier
Forenlig med myokarditt: 3 kategorier
Høy sannsynlighet for myokarditt: 4 kategorier
- Behandling:
1) Spesifikk behandling: Det finnes flere årsaker til myokarditt hvor det i utgangspunktet finnes tilgjengelig og spesifikk behandling, men det er ikke bevist at selve myokardittprosessen påvirkes av denne behandlingen. Liknende overveielser har man ved autoimmune tilstanden som feks lupus. Kjempecellemyokarditt behandles imidlertid med steroider, cyklosporin, azathioprin og muromonab-CD3. Ved sarkoidose behandles myokarditt med høyedose steroider.
2) Hjertesviktbehandling: Grunnet høy insidens av nedsatt venstre ventrikkelfunksjon er hjertesviktbehandling obligat. Behandles etter gjeldende retningslinjer.
3) Arytmibehandling: Taky- og bradyarytmier. Etter vanlige retningslinjer.
4) Antikoagulasjon: Anbefales ved symptomatisk hjertesvikt og EF <20%, med lav blødningsrisiko og normal leverfunksjon.
5) OBS! NSAIDS/kolkisin: Ikke indikasjon. I dyreforsøk medførte det økt inflammasjon og dødelighet. Derfor KUN forbeholdt de med perimyokarditt med normal ve.ventrikkelfunksjon og som har fremtredende perikardsmerter.
6) Oppfølgning: I begynnelsen oppfølgning med intervaller på 1-3 måneder. De fleste opplever nesten eller helt fullstendig remisjon. Hos noen kan tilstanden fortsette subklinisk. Ekkokardiografi eller andre us bør brukes videre for å overvåke hjertekammerstørrelse og LVEF. Fysisk trening skal unngås i den akutte fasen. Gradvis gjenopptakelse av fysisk aktivitet etter noen uker avhengig av alvorlighetsgrad. Avholdenhet fra konkurranseidrett i 6 mnd og til venstre ventrikkel er normalisert.